Tja.... Hvor skal jeg starte? skrive? tenke?
Ingen gode svar... MEN, kan starte med at... : JA, jeg vet det er lenge siden jeg har blogget...
Grunnen er dårlig... har ikke hatt tid, har ikke orket, gikk litt treningslei tror jeg, var mye annet som skjedde, tok meg liksom aldri tid lenger....
Uansett, den tid er forbi, nå er det kun meg selv, skal inn i min gamle gode rutine, regelmessig trening, bedre kosthold, og ikke minst, mindre alkohol! kan ikke huske sist jeg har drikki så ofte som nå, ikke at det er alt for ofte, men MYE mer enn hva jeg har gjort! :P
Vet noen har kommentert denne bloggen, så følte vel jeg måtte rable ned noen ord nå når jeg hadde litt overskudd! =)
Kan starte med at jeg ikke nådde målet mitt da, det gikk i dass! men har nådd et litt annet mål, så jeg klager uansett ikke. og viktigste... jeg gir IKKE OPP! =D
Jeg kan jo nevne at jeg nok en gang har vært til utredning i forhold til kroppen min, smertene og det styre der...
Der ble det sagt at jeg har et godartet hypermobilitetssyndrom blant annet. Ikke no farlig, men det er noe av årsaken til mine smerter. Som igjen er årsaken til at trening er jeg avhengig av resten av livet! Noe som er helt greit, hadde jeg bare klart å kombinere alt på en god måte, uten å tømme meg helt for krefter! Komplisert greie, men jeg prøver å finne balansen. Men det tar tid...
Og dette er ikke noe å gjøre no med egentlig, jeg trenger mye styrke, så de av dere som kaller meg treningsnarkoman, jada! :) jeg er nok snart der igjen... jeg er bare nødt! =) hehe
Men jeg må igjen tenke annerledes, ikke lange økter, heller korte og tyngre, samt en del kondisjon.
Jeg har også i dag gått til anskaffelse av den berømte rockeringen, så nå blir det trening hjemme også! =D
Spent på hvordan den fungerer... og hvor blå jeg vil bli?!
Uansett... jeg skriver kun det som faller meg inn her og nå... vet ikke om det er av interesse for noen...
Eneste jeg vil frem til nok en gang, er at man kan ikke gi opp selvom ting stopper, og man ikke kommer noen vei!
Da hadde jeg nok gitt opp mange ganger før tror jeg... men må bare tenke annerledes, finne andre veier, løsninger. Man vil alltid ha noen motganger her i livet, det kommer man ikke foruten!
Men du kommer deg alltid ut av det på et vis, og som regel med en erfaring rikere!
Noen som vil slenge seg på, og sette seg noen små mål frem mot jula? =)
torsdag 22. juli 2010
lørdag 23. januar 2010
På tide å fortsette slik jeg lovte...
Nå har jeg hatt fire håndball treninger, og det går egentlig veldig bra! hvertfall med ryggen! =) jeg er gul og blå på begge beina, og ikke reint lite, så legen min ble litt redd. hehe... meeen... det går jo over :P
I morgen er det søndag, og jeg har fått spørsmål om å spille min første håndball kamp på MANGE år! selvfølgelig sa jeg jo ja, men kjenner jeg syns det er litt skummelt! men... vi trenger vel alle noen utfordringer? gjør vi ikke? =)
Fremover nå er planen at jeg skal trene fire dager i uka, to dager håndball, og to dager på leto med styrke. Har egentlig fått beskjed om ta det pent i starten, men så lenge jeg kjenner at kroppen orker dette, så fortsetter jeg. og ser ut som det går greit foreløpig...
Merker at kondisen ikke er helt på topp enda, men det kommer seg, kommer liksom ikke utenom løping på håndballen, så det er jo greit =)
Har bestemt meg for at innen 1. mai så skal jeg ha tatt av 5 kilo til, og være i bedre form! noen tenker nå, fem kilo er ikke mye, og nei det er det ikke, men hittil har jeg tatt av en del, og det blir vanskeligere og vanskeligere å gå ned i vekt. Og med tanke på at jeg trener en del styrke, må jeg se at det er viktigere å få mer muskler, fremfor å bare gå ned i vekt. skal være en god konbinasjon. og muskler veier mer enn fett, derfor har jeg ikke satt meg no større mål denne gangen. Heller fokusere på å komme meg på beina =) Og jeg bruker heller målebånd for å se fremgangen, fremfor denne vekta....
I matveien går det så som så... pga at magen ikke har blitt bra enda, klarer jeg ikke få helt den rutinen på mat som jeg vil, men jeg prøver så godt jeg kan. Spiser forholdsvis regelmessig når jeg er på jobb, men ikke alltid at det er riktig type mat! :P men det er og har heller ikke vært det største fokuset. har prøvd å gjøre så godt jeg kan, og det er vel det viktigste! og det viktigste måltidet vårt, frokosten, den får jeg alltid i meg!
Så lenge jeg klarer å trene er jeg fornøyd, har vel blitt en stor del av livet mitt nå, syns det er moro! =) og da har man litt mer motivasjon til å fortsette også...
I morgen er det søndag, og jeg har fått spørsmål om å spille min første håndball kamp på MANGE år! selvfølgelig sa jeg jo ja, men kjenner jeg syns det er litt skummelt! men... vi trenger vel alle noen utfordringer? gjør vi ikke? =)
Fremover nå er planen at jeg skal trene fire dager i uka, to dager håndball, og to dager på leto med styrke. Har egentlig fått beskjed om ta det pent i starten, men så lenge jeg kjenner at kroppen orker dette, så fortsetter jeg. og ser ut som det går greit foreløpig...
Merker at kondisen ikke er helt på topp enda, men det kommer seg, kommer liksom ikke utenom løping på håndballen, så det er jo greit =)
Har bestemt meg for at innen 1. mai så skal jeg ha tatt av 5 kilo til, og være i bedre form! noen tenker nå, fem kilo er ikke mye, og nei det er det ikke, men hittil har jeg tatt av en del, og det blir vanskeligere og vanskeligere å gå ned i vekt. Og med tanke på at jeg trener en del styrke, må jeg se at det er viktigere å få mer muskler, fremfor å bare gå ned i vekt. skal være en god konbinasjon. og muskler veier mer enn fett, derfor har jeg ikke satt meg no større mål denne gangen. Heller fokusere på å komme meg på beina =) Og jeg bruker heller målebånd for å se fremgangen, fremfor denne vekta....
I matveien går det så som så... pga at magen ikke har blitt bra enda, klarer jeg ikke få helt den rutinen på mat som jeg vil, men jeg prøver så godt jeg kan. Spiser forholdsvis regelmessig når jeg er på jobb, men ikke alltid at det er riktig type mat! :P men det er og har heller ikke vært det største fokuset. har prøvd å gjøre så godt jeg kan, og det er vel det viktigste! og det viktigste måltidet vårt, frokosten, den får jeg alltid i meg!
Så lenge jeg klarer å trene er jeg fornøyd, har vel blitt en stor del av livet mitt nå, syns det er moro! =) og da har man litt mer motivasjon til å fortsette også...
Her er et lite bilde av hvordan bena ser ut... de er enda verre nå, blått, hovent og fortsetter oppover låra... men men :P
2 cm tykkere enn til vanlig...
lørdag 16. januar 2010
her er et bilde av sannheten, enten jeg liker det eller ei!
Min lille forvandling.....
Meg og blogg ja... jeg endte med å slette de forrige innleggene mine, siden jeg ikke har fulgt det opp, og følte det ble for dumt! hehe
MEN, jeg tenkte som så... jeg kan jo skrive litt om hva som interesserer meg... og som jeg vet flere andre er interessert i også, men som mange er dårlig til å opprettholde, pga motivasjon, ork, liten tid osv osv... vi har mange unnskyldninger når det kommer til ordet TRENING!! =)
Jeg har også vært blant de som mange ganger kom med dårlig unnskyldninger, hadde ikke ork, andre ting å gjøre, og sånn bare fortsatte det, samtidig som kiloene bare kom løpende på meg!
Men jeg nådde vel et punkt hvor det sa stopp, noe måtte endres, ikke at jeg var den som skeiet ut i store mengder når det gjaldt mat og og snop, men det sammen med lite trening, trøtt og sliten på livet pga mye sykdom, sliten rygg osv, så stoppet det heller aldri...
Juni 2007 var jeg innlagt på Hernes institutt, pga ryggen min, skulle være der 6 uker, noe som endte med nesten tre mnd for min del! Pga elendig form, helt ødelagt rygg, og en kropp som dro på seg infeksjon på infeksjon fordi den var helt nedbrutt, gjorde at dette oppholdet ble alt annet enn planlagt! jeg stortrivdes der, ingen tvil om det, møtte mange hyggelig mennesker, trening hver dag, ansatte som i bunn og grunn tok vare på deg, og prøvde å få deg i form. Men oppholdet endte i ingenting, jeg ble dårlig hele tiden, så ble sendt hjem til slutt... Etter den nedturen fortsatte det vel egentlig bare nedover, ingenting funka, kroppen ville rett og slett ingenting...
"Man må innse at man er på bunn, før man kan bygge seg oppover! " de ordene glemmer jeg aldri! De har vært gode å ha når alt har stanget imot...
Midten av september 2008 ble midt vendepunkt her i livet!
Da meldte jeg meg endelig inn på Puls igjen, vært medlem tidligere, men endte opp som støttemedlem til slutt,som mange andre, så jeg avsluttet det! men september, da var jeg pån igjen!
Men du må ikke tro det gikk smertefritt denne gangen heller... langt ifra! Tror jeg klarte noen uker trening, før jeg var pån igjen med sykdom... Sånn holdt jeg på ganske lenge faktisk, mye forkjølelser, infeksjoner i kroppen, opererte noe i nesa fordi jeg ikke klarte puste ordentlig, osv. hva er det jeg ikke har hatt...
Men jeg hadde fått et treningsprogram som jeg skulle følge, og fikk veldig klar beskjed om at jeg ikke måtte kjøre på for hardt, da ville jeg nok få en smell, men smellen kom uansett, men jeg ga meg ikke!
og var ikke bare en eller to ganger jeg måtte starte på startlinja for i si det slik... forskjellen nå var at jeg SKULLE bare, orket ikke ha det sånn lenger, ville ha ryggen i orden, jobbe igjen, komme i form og bare kose meg!
Januar kom, og jeg prøvde på nytt, denne gangen så det ut til å faktisk funke, jeg klarte å trene fire dager i uka, og jeg elsket det! Skal sies at jeg allerede hadde gått ned nesten ti kilo.... Så jeg visste at vekta ville stoppe nå, men bare det å få trene var en glede for meg, ingen vond rygg heller! takket være at jeg startet forsiktig, hele tiden kjente hvordan kroppen taklet treninga!
Hadde samtidig mange tanker om å starte på diett, for å gå ned mer i vekt, men kom meg ikke dit, mente vel at jeg skulle klare dette på egenhånd, heller være litt mer forsiktig med maten, men samtidig leve normalt!
Frem til sommeren var jeg veldig flink med trening, i perioder, hadde jo nok et opphold på noen uker, pga operasjon igjen!
Sommeren kom, da trente jeg litt til tider, men var plutselig på ferie, eller hadde andre ting å gjøre, så tok det litt som det kom da! og var igjen mye syk, så ting stoppet opp....
Høsten 2009 kom, jeg startet endelig som kontorlærling, og var fast bestemt på å være flink med treninga igjen! Men hadde selvfølgelig før sommeren fått påvist masse gallestein i galleblæra, noe som gjorde at jeg til slutt ikke tålte mat, og da kan man selv tenke seg hvordan denne treninga gikk... prøvde litt innimellom, men var helt nedbrutt, og ga opp...
November kom og jeg fikk endelig operasjon, dette hadde jeg ventet lenge på, snart kunne spise normalt igjen!! nedturen var at jeg fikk ikke lov å trene på en mnd, herregud tenkte jeg, hva gjør jeg nå?! (ikke blitt avhengig jeg? ) :P
Uansett... nå var vi snart i desember, og jeg visste at jeg ikke kom til å trene no særlig i jula, klarte allikevel å få inn noen økter før juletida kom..
Vi er nå i januar, og jeg har igjen vært syk... og til alle dere som kommenterer på at jeg er jo alltid syk, ja, så er jeg kanskje det, men dere skulle bare visst hvor mye jeg ønsket å ikke være den personen som ALLTID ble syk, og jeg har ikke no nedsatt immunforsvar, har alt kroppen skal ha, ingen mangler på noe lenger, pleier være flink med å kle meg godt når jeg er ute, sånn som de fleste andre gjør! så hvorfor? jeg vet faktisk ikke. ikke får jeg medisiner mot nedsatt immunforsvar heller, da dette er noe bare kreftpasienter får tydeligvis...
Har istedet startet med omega 3 og mulitivitaminer, se om det hjelper!
Uansett har jeg faktisk presset inn 2 treningsøkter til tross for at formen har vært så som så...
Min største glede akkurat nå er at jeg har hatt en håndball trening, og ingen vond rygg!!! Dette er da veldig stort for meg, for håndball var i mange år min lidenskap, men måtte gi meg pga ryggen! For noen år siden var jeg til utredning på Martina Hansen, der fikk jeg klar beskjed om at no håndball og fotball kunne jeg bare glemme å spille igjen, det ville ikke kroppen min tåle...
Men jeg ga meg aldri.....
For de av dere som har lest alt dette.... det jeg vil frem til her, er at dere kan få til alt, bare dere tror på det selv! Sett dere et stort mål, men langt frem i tid, og sett dere små mål på veien, om det gjelder trening eller alt annet, jo lengre vei du har mot målet,uten delmål, jo fortere mister du motivasjonen! Dette har jeg lært på den harde måten! Gi deg selv heller ros hvis du når ting før du hadde planlagt det! fremfor å bli skuffa for at du ikke har klart det innen tida...
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg vet hva det vil si å ha noe å jobbe mot, og virkelig slite for det! Jeg kunne sikkert ha gått ned mer i vekt på kortere tid, vært i bedre form osv... Men med tanke på all sykdom oppi alt dette er jeg stolt over hva jeg har klart hittil!
Er ikke ferdig med målet mitt enda, men er ganske nærme nå! men treningen vil alltid være en del av livet mitt fremover...
Har faktisk ikke hatt no særlig rygg smerter på rundt 1.5 - 2 år, og det er kun takket være treninga mi. Fordi jeg er veldig hypermobil, er jeg avhengig av mye styrke for å holde kroppen oppe...
Meninga med dette innlegget, og denne bloggen er vel at det kanskje kan være en liten motivasjon til dere andre som sliter der ute med å komme igang... og man er ikke avhengig av å legge om hele kostholdet osv, tenk heller sunn fornuft... =)
Er faktisk ikke no annet å gjøre enn å starte i dag! hvorfor drøye det?
Jeg vil nok blogge mer om treninga mi fremover... får se om jeg legger inn noen bilder også, som viser noen før og etter bilder... om jeg tør... =)
MEN, jeg tenkte som så... jeg kan jo skrive litt om hva som interesserer meg... og som jeg vet flere andre er interessert i også, men som mange er dårlig til å opprettholde, pga motivasjon, ork, liten tid osv osv... vi har mange unnskyldninger når det kommer til ordet TRENING!! =)
Jeg har også vært blant de som mange ganger kom med dårlig unnskyldninger, hadde ikke ork, andre ting å gjøre, og sånn bare fortsatte det, samtidig som kiloene bare kom løpende på meg!
Men jeg nådde vel et punkt hvor det sa stopp, noe måtte endres, ikke at jeg var den som skeiet ut i store mengder når det gjaldt mat og og snop, men det sammen med lite trening, trøtt og sliten på livet pga mye sykdom, sliten rygg osv, så stoppet det heller aldri...
Juni 2007 var jeg innlagt på Hernes institutt, pga ryggen min, skulle være der 6 uker, noe som endte med nesten tre mnd for min del! Pga elendig form, helt ødelagt rygg, og en kropp som dro på seg infeksjon på infeksjon fordi den var helt nedbrutt, gjorde at dette oppholdet ble alt annet enn planlagt! jeg stortrivdes der, ingen tvil om det, møtte mange hyggelig mennesker, trening hver dag, ansatte som i bunn og grunn tok vare på deg, og prøvde å få deg i form. Men oppholdet endte i ingenting, jeg ble dårlig hele tiden, så ble sendt hjem til slutt... Etter den nedturen fortsatte det vel egentlig bare nedover, ingenting funka, kroppen ville rett og slett ingenting...
"Man må innse at man er på bunn, før man kan bygge seg oppover! " de ordene glemmer jeg aldri! De har vært gode å ha når alt har stanget imot...
Midten av september 2008 ble midt vendepunkt her i livet!
Da meldte jeg meg endelig inn på Puls igjen, vært medlem tidligere, men endte opp som støttemedlem til slutt,som mange andre, så jeg avsluttet det! men september, da var jeg pån igjen!
Men du må ikke tro det gikk smertefritt denne gangen heller... langt ifra! Tror jeg klarte noen uker trening, før jeg var pån igjen med sykdom... Sånn holdt jeg på ganske lenge faktisk, mye forkjølelser, infeksjoner i kroppen, opererte noe i nesa fordi jeg ikke klarte puste ordentlig, osv. hva er det jeg ikke har hatt...
Men jeg hadde fått et treningsprogram som jeg skulle følge, og fikk veldig klar beskjed om at jeg ikke måtte kjøre på for hardt, da ville jeg nok få en smell, men smellen kom uansett, men jeg ga meg ikke!
og var ikke bare en eller to ganger jeg måtte starte på startlinja for i si det slik... forskjellen nå var at jeg SKULLE bare, orket ikke ha det sånn lenger, ville ha ryggen i orden, jobbe igjen, komme i form og bare kose meg!
Januar kom, og jeg prøvde på nytt, denne gangen så det ut til å faktisk funke, jeg klarte å trene fire dager i uka, og jeg elsket det! Skal sies at jeg allerede hadde gått ned nesten ti kilo.... Så jeg visste at vekta ville stoppe nå, men bare det å få trene var en glede for meg, ingen vond rygg heller! takket være at jeg startet forsiktig, hele tiden kjente hvordan kroppen taklet treninga!
Hadde samtidig mange tanker om å starte på diett, for å gå ned mer i vekt, men kom meg ikke dit, mente vel at jeg skulle klare dette på egenhånd, heller være litt mer forsiktig med maten, men samtidig leve normalt!
Frem til sommeren var jeg veldig flink med trening, i perioder, hadde jo nok et opphold på noen uker, pga operasjon igjen!
Sommeren kom, da trente jeg litt til tider, men var plutselig på ferie, eller hadde andre ting å gjøre, så tok det litt som det kom da! og var igjen mye syk, så ting stoppet opp....
Høsten 2009 kom, jeg startet endelig som kontorlærling, og var fast bestemt på å være flink med treninga igjen! Men hadde selvfølgelig før sommeren fått påvist masse gallestein i galleblæra, noe som gjorde at jeg til slutt ikke tålte mat, og da kan man selv tenke seg hvordan denne treninga gikk... prøvde litt innimellom, men var helt nedbrutt, og ga opp...
November kom og jeg fikk endelig operasjon, dette hadde jeg ventet lenge på, snart kunne spise normalt igjen!! nedturen var at jeg fikk ikke lov å trene på en mnd, herregud tenkte jeg, hva gjør jeg nå?! (ikke blitt avhengig jeg? ) :P
Uansett... nå var vi snart i desember, og jeg visste at jeg ikke kom til å trene no særlig i jula, klarte allikevel å få inn noen økter før juletida kom..
Vi er nå i januar, og jeg har igjen vært syk... og til alle dere som kommenterer på at jeg er jo alltid syk, ja, så er jeg kanskje det, men dere skulle bare visst hvor mye jeg ønsket å ikke være den personen som ALLTID ble syk, og jeg har ikke no nedsatt immunforsvar, har alt kroppen skal ha, ingen mangler på noe lenger, pleier være flink med å kle meg godt når jeg er ute, sånn som de fleste andre gjør! så hvorfor? jeg vet faktisk ikke. ikke får jeg medisiner mot nedsatt immunforsvar heller, da dette er noe bare kreftpasienter får tydeligvis...
Har istedet startet med omega 3 og mulitivitaminer, se om det hjelper!
Uansett har jeg faktisk presset inn 2 treningsøkter til tross for at formen har vært så som så...
Min største glede akkurat nå er at jeg har hatt en håndball trening, og ingen vond rygg!!! Dette er da veldig stort for meg, for håndball var i mange år min lidenskap, men måtte gi meg pga ryggen! For noen år siden var jeg til utredning på Martina Hansen, der fikk jeg klar beskjed om at no håndball og fotball kunne jeg bare glemme å spille igjen, det ville ikke kroppen min tåle...
Men jeg ga meg aldri.....
For de av dere som har lest alt dette.... det jeg vil frem til her, er at dere kan få til alt, bare dere tror på det selv! Sett dere et stort mål, men langt frem i tid, og sett dere små mål på veien, om det gjelder trening eller alt annet, jo lengre vei du har mot målet,uten delmål, jo fortere mister du motivasjonen! Dette har jeg lært på den harde måten! Gi deg selv heller ros hvis du når ting før du hadde planlagt det! fremfor å bli skuffa for at du ikke har klart det innen tida...
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg vet hva det vil si å ha noe å jobbe mot, og virkelig slite for det! Jeg kunne sikkert ha gått ned mer i vekt på kortere tid, vært i bedre form osv... Men med tanke på all sykdom oppi alt dette er jeg stolt over hva jeg har klart hittil!
Er ikke ferdig med målet mitt enda, men er ganske nærme nå! men treningen vil alltid være en del av livet mitt fremover...
Har faktisk ikke hatt no særlig rygg smerter på rundt 1.5 - 2 år, og det er kun takket være treninga mi. Fordi jeg er veldig hypermobil, er jeg avhengig av mye styrke for å holde kroppen oppe...
Meninga med dette innlegget, og denne bloggen er vel at det kanskje kan være en liten motivasjon til dere andre som sliter der ute med å komme igang... og man er ikke avhengig av å legge om hele kostholdet osv, tenk heller sunn fornuft... =)
Er faktisk ikke no annet å gjøre enn å starte i dag! hvorfor drøye det?
Jeg vil nok blogge mer om treninga mi fremover... får se om jeg legger inn noen bilder også, som viser noen før og etter bilder... om jeg tør... =)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
